Joikflytting Finngamsletta - introtekst og film


Innledningstekst til JoikFlytting - som del av Tromsø Sjøfront Laboratorium
12. september 2020, Finngamsletta 

Av Liv Hanne Haugen, Haugen Produksjoner og Statex Kollektiv


Jeg er oppvokst i Tromsø, men dansen og kunsten fikk meg bort herifra en stund, og da jeg flytta tilbake til Tromsø etter mer enn 20 år i tjukkeste Europa sa jeg: nå har jeg vært ute i verden lenge nok, nå kan verden komme hjem til meg i Tromsø. 


Og det skjer. Og jeg elsker å bo her. Og jeg husker - jeg tror jeg gikk på gymnaset da - at jeg da hadde et sånt eureka moment da jeg skjønte hva det beste med byen var. Nemlig det at jeg kunne gå på ski på fjellet til langt uti mai, bli fin og solbrun for så å flæshe det på de mørke og potente diskoer på kvelden. Kontrastene. Jeg følte at jeg hadde det beste av to verdener. 


Også er det folkene. Jeg er ikke samisk, heller ikke kven så langt jeg vet. Jeg vet ikke hva jeg består av og det er egentlig ikke så nøye. Men jeg vet at jeg en del av et stort mangfold. Samer, kvener, syrere, russere, filippinere, polakker, svensker, thailendere, afrikanere for å nevne noen. Og jeg elsker hele spekteret.


Også er det sjøen. Det er derfor vi er her. Det er fra sjøen vi kommer. Blodet som renner i årene våre er like salt som det ur-havet vi steg ut av for 400 millioner år siden. Havet trenger ikke oss men vi trenger det. Jeg trenger å se, lukte, smake og kjenne sjøen og sjøsprøyten. Jeg trenger å finne balansen i fjæresteinene, også her nede i byen. Ja kanskje spesielt her i byen, hvor det er så mange andre distraksjoner som kan ta meg bort fra meg selv. Lukten og synet av sjøen tar meg hjem, og minner meg på - igjen og igjen hvorfor jeg velger Tromsø og Nord-Norge.



Også er det dette stedet. Hit hvor det nye arktiske museet komme. Hvis alt går etter planen og folk blir enig, vel og merke. Og siden vi kunstnerne er god på handling, (vi ønsker jo å tenke at vi ligger i forkant av historien og viser vei…), skal vi idag gjøre vårt for å hjelpe til med at noe av den flyttinga fra det gamle museet lenger sør på øya, til dette nye stedet her, skjer allerede idag. 


Vi skal altså i praksis og i handling flytte noen av de tusenvis av joiker, kvenske og norske viser og salmer som har ligget arkivert som lydopptak hos Tromsø Museum i mange mange år. Vi har hentet de ut fra museet, vekket de ut av søvnen og til handling, for å kunne gjenvinne denne sletta for alle oss folkene som bor her i byen. Joiken og sangen er noe av det vakreste og sterkeste redskapet mennesket har tilgang på for å skape endring. Den kommuniserer direkte - fra hjerte til hjerte.


I denne (frigjørende) flyttingen får vi hjelp av noen av de aller ypperste nordnorske stemmene vi har akkurat nå; Berit Norbakken, Kristin Mellem og Mari Boine. Som symboler på, og representant for - ulike folkeslag som møtes og samles gjennom kultur og stemmekraft. På den måten trekker vi fremtida mot oss, samtidig som vi har historien med oss. Her og nå.




Og bak enhver sterk kvinne finnes - også hvertfall innimellom noen sterke menn. Gunnar Augland er med på trommer, Svein Schultz med på bass og elektronika, Amund S. Sveen på glass.


Så til joikene og salmene og visene som skal flyttes idag. 


Berit: Sangen jeg skal flytte idag er en historiefortelling. Den beskriver to hendelser i ishavet hvor mannskapet trosser vær og farer, de flest omkommer, men noen overlever og kan fortelle historien videre. Visen skildrer alle de omkomne og hvordan de som ble igjen på skipet til slutt kom seg hjem og kunne fortelle om hva som hadde skjedd. Gjennom hele visen finner vi det kjente håpet til Gud som frelser  og redningsmann for de overlevende og forløser i døden for de som omkom.


Mari: Joiken jeg skal flytte har ingen tittel. Den er tatt opp i 1905 på voksruller og er en av de aller første joikene det fins opptak av. Voksruller, tenk! Det sier seg sjøl at opptaket er preget av tidens tann, men det er likevel utrolig spennende å ha dette bevart. Stor takk til Ola Graff på Tromsø Museum. Vi vet ikke helt sikkert men vi tror opptaket er gjort på Stuorranjárga som er reinbeitedistriktet mellom Breivik-eidet og Ullsfjorden. Her får bassen gleden av å tolke joiken, så improviserer jeg fram en ny melodi inspirert av joiken. Jeg ble helt hekta på joiken, har nynnet på den i dagesvis… 


Kristin: På Tromsø Museum finnes det over 2000 kvenske lydspor! Idag skal dere få høre to salmer som har vært særlig viktig for kvenene, Pois Pois og Armon Lapset. Pois Pois befaler mørket å gå bort og forsvinne. Armon Lapset betyr Nådens barn. Også kvenene bodde her på Finngamsletta. 




Liv Hanne: Så dette er en historisk urfremføring av de sjeldne. Dette er ferskvare og aldri gjort før. Disse damene er superkule. De skal også ‘besøke’ hverandres sanger / joiker, og slik vise at forsoning og sameksistens er mulig, uten at man mister noe av sitt eget. Tvert imot. Når vi setter det kjente sammen på nye måter og går i møte med hverandre avdekkes bare flere lag og muligheter seg. Første gang de traff hverandre for å planlegge dette var igår. Sånn er tida vi lever i nå, vi må handle raskt og vi må ta sjanser… 



Foto: Ingun Alette Mæhlum
Film: Sebastian Wilches / Jamie Michael Bivard, JMB produksjoner


Joikeflytt, Finngamsletta, 12. september 2020

Bonus: Orbina-impro fra Åpen dag, Finngamsletta.

Film: Sebastian Wilches / Jamie Michael Bivard, JMB produksjoner

Kommentarer