Tromsø Sjøfront Laboratorium låner inspirasjon fra Norske arkitekters landsforbunds Idédugnad2020, og spør:
* Hvilken veg bør sjøfronten utvikles i lys av vårens store omstillinger?
* Hva er blitt (enda) viktigere for Tromsøs innbyggere unntaksvåren 2020, når det gjelder utforming og utvikling av byen?
Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg som kommentar her, eller på e-post til 70gradernord@gmail.com
Spill inn dine forslag om veien fremover!
Takk for gode spørsmål!
SvarSlettJeg ønsker meg en sjøfront som får frem strandsonen/sjøsonen så lik sin opprinnelse som mulig, og at det er mye grønt rundt. Så ønsker jeg et sted - en brygge hvor det går an å bade de dagene det er mulig, en liten kafé hvor hunder er velkomne, (og gjerne en hundeluftegård...).
De siste mnd. har det blitt tydelig hvor viktig det er med gode og lett tilgjengelige uteområder i nærmiljøet - bymiljøet. Og hvor viktig det kjennes med et byrom som rommer et mangfold av (små) butikker, kafeer etc. Hvor rart og meningsløst det blir å se alle de 26 (!) tomme souvenir butikkene og vite at disse nå i uoverskuelig fremtid er overflødige. Hvor tom byen er for andre enn oss som bor her (og at det på sett og vis også har vært befriende), hvor viktig det er med mer selvberging og et mangfold av yrker og folk. Også sjøfronten som da blir ett av veldig få steder det er mulig å snu ryggen til alt, for å høre-se havet, vårt opphav og opprinnelse. Og at stunden der kanskje gjør oss litt klokere sånn at når vi igjen skal snu oss og gå i møte med 'det andre', da gjør vi gode valg basert på tillitt, fellesskap og rettferd for alle.
Det sitter jeg og tenker på - på frigjøringsdagen.
Takk for dette fine svaret, om sjøfronten som et sted hvor det er mulig å samtidig snu seg bort fra og mot - og kanskje bli litt klokere. Ditt svar er nå del av IDÉDUGNAD 2020 / IDEAS COLLECTION 2020!
SlettForslag : Finn en ny tomt til flaskelageret.
SvarSlettKanskje mer enn i andre byer, bør man i Tromsø se forholdet mellom inne og ute i byen.
Det ligger noen interessante eksisterende kapasiteter i flaskelageret til Mack. Folk der oppfører seg som om de er i parken. De sitter på gulvet, prater, unger renner rundt, noen trener, noen slapper av, spiller minigolf, spiser eller er på en konsert, foredrag etc.
Statsbygg fokuserer mye på gjenbruk om dagen. Flaskelageret er i sin helhet en modulær konstruksjon foruten fundamentet, og er kanskje mulig å flytte når prosessene først har vedtatt at det skal rives? Hallene, -romligheten innvendig, er en interessant struktur og en interessant kapasitet i Tromsø som ikke kommer til syne i den ordinære planleggingen. Forsåvidt interessant at man skal tilføre nye haller/rom i museet, -men dette er mer funksjonsspesifikke og trolig mer "forvaltede" rom enn dagens bygg.
Takk for innspill i IDÉDUGNAD 2020. Synes spesielt din siste setning om det funksjonsspesifikke og forvaltede rom, kontra rom for uventede aktiviteter og improviserte kombinasjoner er interessant - utifra observasjonen fra flaskelageret. For offentlige rom både inne og ute. Dette aspektet er noe av det vi undersøker hva gjelder sjøfronten - befolkningens muligheter til improvisert aktivitet og frie assosiasjoner kontra det veldig regisserte, og kontekstfattige, offentlige rommene som vises i feks museumsprosjektet.
Slett