Kronikk #1 - Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

Første kronikk fra TSL, skrevet av Anniken Romuld og Truls Ramberg, ligger nå ute:
Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 med ukjent fotograf. (Kilde: Riksantikvaren / Nasjonalbiblioteket – Mittet. / Future Frames: raumlaborberlin / Foto: 70°N arkitektur)




KUNST OG BYROM LANGS SJØFRONTEN I TROMSØ

Hvordan kan kunst bli en viktig del av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i planprosessene? Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en forskjell?


Tromsø kommune og KORO (statens organ for Kunst i offentlige rom) har inngått en intensjonsavtale med fokus på kunst som del av byutviklingen i Tromsø. Intensjonsavtalen ble vedtatt i kommunestyret i 2018 og har en varighet på fem år. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt hvor Tromsø er en av tre pilotkommuner i prosjektet sammen med Oslo og Trondheim.

I Tromsø har vi fokus på kunst integrert i byrommene langs sjøfronten. Vi ønsker å vende byen mot sundet, og vi trenger prosjekter som både tar i bruk, aktiviserer, diskuterer og gir nytt innhold til sjøfronten som et sammenhengende byrom og sted – tilgjengelig for allmenheten.

Kunst som del av de offentlige rommene er et nytt tema og satsningsområde innen planlegging i Tromsø. Det er første gang kunst inngår i utviklingen av planer og prosjekter innenfor et større sentrumsområde. Kunst og byromsprosjektet bygger på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom Tromsø kommune og KORO, hvor arkitekturkollektivet raumlaborberlin bidrar med sin erfaring fra andre europeiske byer. Tromsø som internasjonal by gjør at slik erfaring kan komme Tromsø til gode. Dette er en del av et tverrfaglig kunnskapsutviklingsarbeid som skaper forbindelser mellom kunst i offentlige rom, byutvikling og planlegging.

Hvorfor kunst og byutvikling?
Kunstakademiet ble i 2017 ti år. Vi utdanner kunstnere i byen, og dette gir Tromsø en ressurs som med fordel kan bidra til positiv utvikling av byen. Det er flere grunner til å satse på kunst som del av de offentlige rommene i Tromsø: en av grunnene er at kunsten her havner i direkte berøring med folk, oss, i vår hverdag. En annen er en tro på at samtidskunsten kan bringe inn et nytt blikk i by- og stedsutviklingen i Tromsø. Og, som et spørsmål: Kanskje kan kunsten også selv tjene på å få relevans ved å stå i forhold til et spesifikt område og en spesifikk situasjon? Som her, blant havnerelaterte aktiviteter, turisme, sjø, landskapsrom og byrom? Her kan kunstprosjektene samtidig komme nært på forhandlingene om hvordan våre allmenninger og offentlige rom skal bli i fremtiden?


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM
Det utarbeides nå en detaljreguleringsplan for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for Tromsø sentrum.

Ved å invitere inn kunstnere tidlig i planprosessen ønsker vi å skape rom for at kunstnerne kan påvirke utviklingen av området. Både planprosessen og de offentlige rommene innenfor planområdet er utgangspunkt for kunstprosjekter kommunen med sine samarbeidspartnere har iverksatt, hvor kunstnerne oppfordres til å bidra med ideer. Målet er at kunstnerne skal åpne opp for nye perspektiver for bruk av områdets offentlige rom, teste ut mulige visjoner for fremtiden gjennom midlertidige tiltak, ta i bruk og synliggjøre stedene som er under utvikling, prøve ut nye måter å involvere innbyggerne i prosessen på, samt å gi kunstnerne et rom for kunstneriske ytringer. Både media, ved blant annet Nordlys, og lovpålagte tradisjonelle medvirkningstiltak som offentlige høringer og folkemøter fungerer som arenaer der de kunstneriske ytringene som inngår i prosjektet kan finne sted. Første seminar som relaterer til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening, og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant, hvor spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp i mot den allmenne retten til bruk av byer og landskap.

Dette er den første av en serie kronikker med fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på relevante tema i forbindelse med denne spesifikke planprosessen i sentrum. Denne kronikkserien er et innspill til hvordan kunst og deltagelse av kunstnere kan bidra til mer medvirkning i offentlige planprosesser.

Kan kunst og kunstnere bidra som en demokratisk stemme i planprosesser? Hvem planlegger vi for? Hvordan forholder vi oss til Tromsøs turist-boom? Hvordan skape kunst som kan noe mer enn å forskjønne et område?


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM (TSL) er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin. Prosjektet utforsker de offentlige rommene innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av Mack-eiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m. Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/Endboss/=+. Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper utforme bidrag til kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet. Tromsø kommune og kommunes samarbeidspartnere ønsker å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller aktørers oppfatning.

Kommentarer

  1. Hva er forskjellen mellom kunst og arkitektur i byrommet? Hva kan kunst som arkitektur ikke (lenger?) kan? Hvorfor?

    SvarSlett
  2. Spennende, og stort, spørsmål!
    Det er en av flere ting vi ser for oss å forske på i dette prosjektet. Gjennom at dette er et kunstprosjekt som går parallelt med planprosessen håper vi å kunne utforske og undersøke kunstens rolle i byrommet, men også selv bruke en friere rolle enn den vi vanligvis blir tildelt som arkitekter: å løse en mer eller mindre konkret oppgave med ‘form’.
    Arkitekturen, liksom kunsten, kan jo også komme fra forskjellige utgangspunkt: som et resultat av en bestilling - fra en privat eller offentlig klient - eller fra et mere kritisk undersøkende, eller aktivistisk, ståsted.

    'Den kunstneriske tilnærming' kanskje først og fremst dreier seg om å finne alternative måter å tilnærme seg byen på, enn de som ligger innenfor en mer tradisjonell planlegging.
    Kanskje er det ikke heller sånn at kunst kan løse noe som arkitektur ikke kan, men heller at begrepene overlapper og beriker hverandre? Et annet spørsmål er jo om arkitektur er / kan være kunst?
    Følg med, så får vi se om vi kommer i nærheten av et svar..

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Arkitektens oppgave er gjennom årene muligens mer og mer blitt redusert til formoppgaver. Når man ser på de store arkitekturstilene gjennom historien, så hadde arkitekten en viktig rolle i forhold til å gi bygg et innhold og å fortelle noe. Ikke for ingenting snakker man om "arkitekturens" språk. Arkitektur/ arkitekten skulle formidle noe. Gjør den den i dag? Hva har arkitekten i dag å si?
      Er det slik at kunst nå skal overtar denne formidlerrollen, at den skal gi formen et innhold, at den skal sørge for kjøtt på beina, software on the hardware?
      Jeg vil ikke sette kunst mot arkitektur, jeg vil bare påpeke at det i modern tid har blitt en rolledeling. Arkiterktur og hagekunst har tidligere helt klart vært oppfattet som kunst. Har arkitekten degradert seg selv i funksjonalismens tid ? (Stikkord: "Ornament og forbrytelse", "Form follows funktion").

      Om noe er kunst eller ikke avhenger i stor grad av brukeren, eller den som leser "verket". Uten leser ingen formidling...

      Nå har jeg gitt noen stikkord som jeg ønsker å få litt belyst :)

      Slett

Legg inn en kommentar