Første kronikk fra TSL, skrevet av Anniken Romuld og Truls Ramberg, ligger nå ute:
Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?
Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?
NB! Oppdatert lenke her: https://tromsosjofrontlab.blogspot.com/2020/11/kronikkene-1-10.html
Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 med ukjent fotograf. (Kilde: Riksantikvaren / Nasjonalbiblioteket – Mittet. / Future Frames: raumlaborberlin / Foto: 70°N arkitektur)
Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 med ukjent fotograf. (Kilde: Riksantikvaren / Nasjonalbiblioteket – Mittet. / Future Frames: raumlaborberlin / Foto: 70°N arkitektur)
KUNST OG BYROM LANGS SJØFRONTEN I TROMSØ
Hvordan kan kunst bli en viktig del
av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i
planprosessene? Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til
sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en
forskjell?
Tromsø kommune og KORO (statens organ
for Kunst i offentlige rom) har inngått en intensjonsavtale med fokus på kunst
som del av byutviklingen i Tromsø. Intensjonsavtalen ble vedtatt i
kommunestyret i 2018 og har en varighet på fem år. Dette er et nasjonalt
pilotprosjekt hvor Tromsø er en av tre pilotkommuner i prosjektet sammen med
Oslo og Trondheim.
I Tromsø har vi fokus på kunst
integrert i byrommene langs sjøfronten. Vi
ønsker å vende byen mot sundet, og vi trenger prosjekter som både tar i bruk,
aktiviserer, diskuterer og gir nytt innhold til sjøfronten som et
sammenhengende byrom og sted – tilgjengelig for
allmenheten.
Kunst som del av de offentlige rommene
er et nytt tema og satsningsområde innen planlegging i Tromsø. Det
er første gang kunst inngår i utviklingen av planer og prosjekter innenfor et
større sentrumsområde. Kunst og byromsprosjektet bygger på et lokalt, nasjonalt
og internasjonalt samarbeid mellom Tromsø kommune og KORO, hvor arkitekturkollektivet
raumlaborberlin bidrar med sin erfaring fra
andre europeiske byer. Tromsø som internasjonal by gjør at slik erfaring kan
komme Tromsø til gode. Dette er en del av et tverrfaglig
kunnskapsutviklingsarbeid som skaper forbindelser mellom kunst i offentlige
rom, byutvikling og planlegging.
Hvorfor kunst og byutvikling?
Kunstakademiet ble i 2017 ti år. Vi
utdanner kunstnere i byen, og dette gir Tromsø en ressurs som med fordel kan
bidra til positiv utvikling av byen. Det er flere grunner til å satse på kunst
som del av de offentlige rommene i Tromsø: en av grunnene er at kunsten her
havner i direkte berøring med folk, oss, i vår hverdag. En annen er en tro på
at samtidskunsten kan bringe inn et nytt blikk i by- og stedsutviklingen i
Tromsø. Og, som et spørsmål: Kanskje kan kunsten også selv tjene på å få
relevans ved å stå i forhold til et spesifikt område og en spesifikk situasjon?
Som her, blant havnerelaterte aktiviteter, turisme, sjø, landskapsrom og byrom?
Her kan kunstprosjektene samtidig komme nært på forhandlingene om hvordan våre
allmenninger og offentlige rom skal bli i fremtiden?
TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM
Det utarbeides nå en detaljreguleringsplan for
nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette
vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for
Tromsø sentrum.
Ved å invitere inn kunstnere tidlig i
planprosessen ønsker vi å skape rom for at kunstnerne kan påvirke utviklingen
av området. Både planprosessen og de offentlige rommene innenfor planområdet er
utgangspunkt for kunstprosjekter kommunen med sine samarbeidspartnere har
iverksatt, hvor kunstnerne oppfordres til å bidra med ideer. Målet er at
kunstnerne skal åpne opp for nye perspektiver for bruk av områdets offentlige
rom, teste ut mulige visjoner for fremtiden gjennom midlertidige tiltak, ta i
bruk og synliggjøre stedene som er under utvikling, prøve ut nye måter å
involvere innbyggerne i prosessen på, samt å gi kunstnerne et rom for
kunstneriske ytringer. Både media, ved blant annet Nordlys, og lovpålagte
tradisjonelle medvirkningstiltak som offentlige høringer og folkemøter fungerer
som arenaer der de kunstneriske ytringene som inngår i prosjektet kan finne
sted. Første
seminar som relaterer til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening,
og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også
byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av
verdens befolkning lever urbant, hvor spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp i mot
den allmenne retten til bruk av byer og landskap.
Dette er den første av en serie kronikker med
fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på
relevante tema i forbindelse med denne spesifikke planprosessen i sentrum. Denne kronikkserien er et innspill til hvordan kunst og deltagelse av
kunstnere kan bidra til mer medvirkning i offentlige planprosesser.
Kan kunst og kunstnere bidra som en demokratisk
stemme i planprosesser? Hvem planlegger vi for? Hvordan forholder vi oss til
Tromsøs turist-boom? Hvordan skape kunst som kan noe mer enn å forskjønne et
område?
TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM (TSL) er et kunst- og
byromsprosjekt i regi av Tromsø kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i
offentlige rom) og raumlaborberlin. Prosjektet utforsker de offentlige rommene
innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av
Mack-eiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m.
Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL til å utføre oppdrag i 2020: 70°N
arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/Endboss/=+.
Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper utforme bidrag til
kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv
ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet. Tromsø
kommune og kommunes samarbeidspartnere ønsker å legge til rette for utveksling
av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller
aktørers oppfatning.
Hva er forskjellen mellom kunst og arkitektur i byrommet? Hva kan kunst som arkitektur ikke (lenger?) kan? Hvorfor?
SvarSlettSpennende, og stort, spørsmål!
SvarSlettDet er en av flere ting vi ser for oss å forske på i dette prosjektet. Gjennom at dette er et kunstprosjekt som går parallelt med planprosessen håper vi å kunne utforske og undersøke kunstens rolle i byrommet, men også selv bruke en friere rolle enn den vi vanligvis blir tildelt som arkitekter: å løse en mer eller mindre konkret oppgave med ‘form’.
Arkitekturen, liksom kunsten, kan jo også komme fra forskjellige utgangspunkt: som et resultat av en bestilling - fra en privat eller offentlig klient - eller fra et mere kritisk undersøkende, eller aktivistisk, ståsted.
'Den kunstneriske tilnærming' kanskje først og fremst dreier seg om å finne alternative måter å tilnærme seg byen på, enn de som ligger innenfor en mer tradisjonell planlegging.
Kanskje er det ikke heller sånn at kunst kan løse noe som arkitektur ikke kan, men heller at begrepene overlapper og beriker hverandre? Et annet spørsmål er jo om arkitektur er / kan være kunst?
Følg med, så får vi se om vi kommer i nærheten av et svar..
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettArkitektens oppgave er gjennom årene muligens mer og mer blitt redusert til formoppgaver. Når man ser på de store arkitekturstilene gjennom historien, så hadde arkitekten en viktig rolle i forhold til å gi bygg et innhold og å fortelle noe. Ikke for ingenting snakker man om "arkitekturens" språk. Arkitektur/ arkitekten skulle formidle noe. Gjør den den i dag? Hva har arkitekten i dag å si?
SlettEr det slik at kunst nå skal overtar denne formidlerrollen, at den skal gi formen et innhold, at den skal sørge for kjøtt på beina, software on the hardware?
Jeg vil ikke sette kunst mot arkitektur, jeg vil bare påpeke at det i modern tid har blitt en rolledeling. Arkiterktur og hagekunst har tidligere helt klart vært oppfattet som kunst. Har arkitekten degradert seg selv i funksjonalismens tid ? (Stikkord: "Ornament og forbrytelse", "Form follows funktion").
Om noe er kunst eller ikke avhenger i stor grad av brukeren, eller den som leser "verket". Uten leser ingen formidling...
Nå har jeg gitt noen stikkord som jeg ønsker å få litt belyst :)